FRYSEBOKS / FRYSESKAP – Test, testvinnere og kjøpeguide

Sist oppdatert: 8. januar 2019


FRYSEBOKS / FRYSESKAP – Test, testvinnere og kjøpeguide

Det finnes mange typer frysere og et enormt utvalg av størrelser og varianter. Av frittstående typer har du den tradisjonelle fryseboks med topplokk. Fryseskap er et annet alternativ. Det er i prinsippet det samme som et tradisjonelt kjøleskap som står i høyden.

Vi har laget et sammendrag av tester og kommentarer fra brukere for et utvalg modeller frysere, både frysebokser og fryseskap. De modellene vi har valgt å fokusere på er alle enten testvinnere eller får svært gode plasseringer. Testene er utført av anerkjente testinstitusjoner som svenske Råd&Røn, danske Tænk samt flere fra utlandet. De komplette testresultatene finner du hos disse institusjonene, men du må betale for å få tilgang.

Først i artikkelen kan du lese om hva som er viktig å vurdere før du kjøper ny fryser. Deretter kommer de utvalgte modellene.

Fryseskap eller fryseboks?

En fryseboks rommer mer enn et fryseskap. Den plasseres som regel i kjeller eller på kjølerom og egner seg godt for den som skal fryse ned større mengder. Bakdelen med fryseboks er at alt plasseres i en stor boks. Selv om det finnes løsninger for å organisere fryseboksen vil det alltid være et problem å ha oversikt over det som ligger nederst. Et fryseskap gir deg meget god oversikt over innholdet, men har mindre kapasitet.

Et fryseskap er det også lettere å finne plass til på et kjøkken. Et problem er å fryse større ting, for eksempel kalkun, det blir fort trangt i et fryseskap.

Hvilken størrelse trenger du?

Fryseboks

Hvor stor boks du skal velge avhenger av hvor mye plass du har til rådighet samt hvilke mengder du skal fryse ned. Frysebokser leveres med en kapasitet på mellom 100 og 500 liter.

Lekkert fryseskap fra AEG, A52800GSX0

Høyden på de fleste er 85-90 cm. Den store forskjellen er bredden. En fryseboks på 100 liter har en bredde på ca 60 cm, 500 liter har en bredde på rundt 160 cm. Mange velger en størrelse på 200 til 300 liter. Er dere få personer i husholdningen (og ikke driver med jakt) er kanskje behovet ikke så stort, en stor familie som handler og fryser ned i stotre mengder har fort behov for 400 liter.

Annonse: Rimelig fryseboks og fryseskap kjøper du trygt og enkelt på nett.

Hva med strømforbruket?

Fryseren står på konstant og er derfor et av apparatene som bruker mest strøm i et hjem. Hvor mye strøm den bruker i løpet av et år er angitt i kWh/år, denne informasjonen finner du under produktspesifikasjonene hos produsenten. Strømforbruket vil variere ut ifra hvor ofte du fryser ned ting (det krever mye energi ). Energieffektiviteten angis i energiklasser i skalaen A til G (EUs energimerking). De fleste frysere ligger i klassen A som er delt inn i A til A+++, hvor A+++ er den mest energieffektive. For å sette det i perspektiv forbruker en fryser i klasse A++ bare halvparten av en tilsvarende i klasse A. De lønner seg derfor å velge rett.

Avriming – automatisk eller manuelt?

Når du åpner fryseren vil den kalde luften fryse til is som legger seg i fryseren. Etter hvert vil det bli det bli behov for å fjerne denne isen, det vil si avriming. En fryser med mye isdannelse vil bruke mer strøm og etter hvert få problemer med å holde riktig temperatur. Noen modeller har en automatisk avrimingsfunksjon, det vil si at fryseren selv fjerner isen med jevne mellomrom. Alternativet er å gjøre det selv på gamlemåten. Den automatiske løsninger er å foretrekke og de fleste frysere som selges i dag har denne teknologien.

Hva med støynivået?

Støyen fra frysere måler i desibel (dB). Modellene på markedet ligger i området 35 til 50 dB. Det er merkbar forskjell på 35 pg 50 dB. Det som avgjør hvor stor betydning dette har for deg er plasseringen av fryseren. Skal den stå i kjelleren eller på rom hvor ingen oppholder seg vil du ikke merke støyen. Står fryseren i oppholdsrom er støynivået noe du bør vurdere før du kjøper. Er du opptatt av å ha det stille rundt deg, kan det være greit å undersøke hvilket støynivå produsenten oppgir for fryseren. Den automatisk avrimingsfunksjonen lager noe ekstra støy på enkelte modeller.

Praktiske ekstrafunksjoner

Selv om en fryser i utgangspunktet er en enkel konstruksjon kommer det stadig teknologiske nyvinninger også her. Noen modeller har en funksjon for hurtignedfrysning, praktisk om du bruker fryseren mye. Det finnes alarmer som aktiveres ved store temperaturavvik. Enkelte modeller har egne løsninger for enkel åpning og lukking (SoftClose).

Electrolux EC3131AOW

Dette er en fryseboks på hele 292 liter som gikk av med seieren i en test av frysere utført av danske Tænk i 2013 (dette er med andre ord en populær modell som fortsatt finnes på markedet).

Electrolux EC3131AOW har et volum på 292 liter og har energiklasse A++. Denne modellen gjør det godt i tester.

Et volum på ca 300 liter regnes for å være tilstrekkelig for en husholdning opp til fire personer.

Electrolux EC3131AOW er plassert i energiklasse A++ som betyr god energieffektivitet, den nådde ikke helt opp til klassen A+++ men i praksis har ikke det all verdens betydning, klasse A++ er absolutt i toppsjiktet.

Fryseboksen har flere nyttige funksjoner:

Lowfrost: Sørger for minimalt med rim og isdannelse i fryseren, noe som betyr at du må avrime svært sjelden. Dette bidrar også til lavere strømforbruk.
SpacePlus: Fryseren er innredet og konstruert på en måte som gir ekstra plass, blant annet pga kondensatoren design og plassering. Dette skal i følge produsenten gi en plassøkning på ca 25%.
Superfrys: Dette gir rask nedfrysning av varene. Temperaturen senkes for et kort tidsrom og er spesielt godt egnet om du legger inn større mengder. Rask nedfrysning er viktig både for å unngå rimdannelse samt ta vare på maten.
Temperaturalarm: Blir temperaturen for høy blir du varslet av en alarm.

Electrolux EC3131AOW scorer bra på de fleste testparametrene og kommentarer viser at brukerne er fornøyde.

Miele FN 28262 ws

Dette er et fryseskap som ble testvinner både hos Råd&Røn samt danske Tænk.

Miele FN28262ws er et fryseskap med god plass, praktisk innredning og lavt støynivå.

Miele leverer alltid kvalitet og i følge testene er denne modellen ikke noe unntak. 253 liter kapasitet og energiklasse A++ er toppklasse. Skapet får skryt for lavt støynivå (kun 42 dB under innfrysning), praktisk innredning og generelt høy kvalitet.

Funksjoner som fremheves:

NoFrost: Fryseskapet avrimes automatisk. Dette fungerer ved av luften kontinuerlig fordeles jevnt i hele skapet. En årsak til at det oppstår rim og is er temperaturforskjeller inne i skapene.
EasyOpen håndtak: Enkel åpning og lukking av skapet gjennom god ergonomisk utforming og design.
VarioRoom: Skuffer og hyller kan flyttes og plasseres der du vil. Praktisk om du for eksempel skal fryse større objekt.
LED-belysning: Flott belysning med lav energi LED lamper som varer ”evig”.

Kommentarene viser at brukerne av dette skapet er godt fornøyde. Det som fremheves er enkel betjening, rask innfrysing og lite støy. Det nevnes også flott design og følelsen av å eie et kvalitetsprodukt.

Bosch GSN36BW30

Dette fryseskapet fra Bosch for topp plassering i tester hos danske Tænk og svenske Råd & Røn.
Skapet scorer meget bra på lite støy (42 dB) og enkel betjening og bruk. Energiklasse A++ gir et gunstig strømforbruk i forhold til mange konkurrenter. Størrelsen på 237 liter holder i massevis til en husstand på 4 medlemmer.

Innredningen er godt organisert med gjennomsiktige skuffer, to ekstra store (BigBox med 26 cm høyde) plassert i midten for lett tilgjengelighet om du skal fryse større tyngre varer. Egen løsning for produksjon av isbiter (IceTwister) og oppbevaring av kjøleelement. Oversiktlig display gir deg den viktigste informasjon enkelt og greit.

Stor nedfysningskapasitet (20 kg pr døgn), automatisk avising (NoFrost) og ”evigvarende” LED lyspærer er andre ting som er verd å nevne.

Dette er et moderne skap med mange nyttige funksjoner, praktisk i bruk og energieffektivt.

Electrolux EUF2745AOW

Dette fryseskapet (229 liter) fra Electrolux får toppkarakter i flere tester (både Råd & Røn og danske Tænk).
Testene oppsummerer skapet som et meget godt alternativ som scorer høyt både på kvalitet, kapasitet og brukervennlighet. Med energiklasse A++ er også strømforbruket i topp klasse.

Også dette skapet har et behagelig støynivå på kun 42 dB. En alarm gir beskjed om unormale endringer i temperaturen, for eksempel om døren ikke er skikkelig lukket,
Du slipper å tenke på avriming (NoFrost automatisk avriming og avising) og nedfrysningen skjer raskt ved hjelp av SuperFrys funksjonen, kapasiteten er 20 kg per døgn, noe som er tilsvarende konkurrentene.

Hvordan testes frysebokser og fryseskap?

Selv om en fryser eller et fryseskap tilsynelatende er et enkelt konsept viser tester at det er stor forskjell på de ulike modellene. Hvordan testes de ulike modellene slik at du som kjøper har informasjon til å ta et godt valg.

Stabil temperatur

Temperaturen skal tilsvare den valgte samt være stabil når skapet utsettes for temperaturendringer utenfra.

Funksjon under strømbrudd

Går strømmen vil temperaturen i skapet stige. Det blir testet i hvilken grad skapet klarer å holde på kulden ved en slik hendelse, blant annet er det vanlig å måle hvor lang tid det tar før temperaturen har nådd 9 grader.

Hastighet på nedfrysning

Legger du varer inn i fryseren er det viktig at disse oppnår riktig temperatur så raskt som mulig. Det måles derfor hvor raskt dette skjer. Enkelte skap har egen funksjon for hurtig nedfrysning, det hjelper på.

Hvor høyt er strømforbuket?

Dette er viktige data, både for din egen lommebok og for miljøet. Strømforbruket varierer veldig i forhold til hvor fult skapet er samt hvor ofte og hvor lenge døren eller lokket er åpent. Målingene skjer ofte når skapet er normalt fullt og døren åpnes èn gang i uken. Dette varierer fra test til test. Det enkleste er at du forholder deg til energiklassene. De gir eksakt informasjon om flere viktige parametre. Fryseskap-/bokser på markedet i dag bør ha en energiklasse på A++ eller helst A+++.

Brukervennlighet

Dette er viktig og vurderes ut ifra parametrene betjening av display, hvor praktisk innredningen er, hvor lett det er å rengjøre samt hvor enkel eller hvor vanskelig er det å forstå instruksjoner og brukerveiledning.

Støy og kvalitet er andre forhold som analyseres i testene.

Totalvurdering

Når de testresultatene skal settes sammen i en totalvurdering er det vanlig med følgende vekting:

  • Funksjon 40-50%
  • Energieffektivitet 20-25%
  • Betjening 20-25%
  • Støynivå 10-15%
  • Kvalitet 5-10%

Tips til hvordan du avrimer fryseren

En fryser som er full av rim og is fungerer dårlig, bruker mer strøm (det hjelper ikke med en høy energiklasse ), kompressoren går kontinuerlig og lager støy og har mindre plass. Derfor er det viktig å holde fryseren fri for is og rim. Nyere frysere har automatisk avrimingsfunksjon og du slipper hyppig avriming. Men har du fryser uten avriming eller fryseren har stått åpent og det har samlet seg mye rim blir du nødt til å ta den litt kjedelige jobben med avriming. Gjør du det ikke kan resultatet bli en ødelagt fryser. En tommelfingerregel er å rime av når der er mer enn fem millimeter rim i skapet.

1. Ta vare på maten

Før du begynner må du tømme fryseren og sørge for at maten blir oppbevart uten at den tiner. Det er smart å planlegge litt slik at fryseskapet / fryseboksen er så tom som mulig. Et triks er å gjøre dette på vinteren når det er minusgrader ute. Da tar du all maten fra fryseren i poser som du legger utendørs, enkelt og greit. Er dette ikke mulig kan du pakke inn maten i papir, blader og aviser passer bra, og legge alt inn i et tykt teppe.

Plasser alt på det kaldeste rommet i boligen. Det er utrolig hvor lang tid det tar før varene tiner.
Dersom du har mulighet til det kan du sette fryseren på minimumstemperatur slik at varene er så kalde som mulig.

2. Samle opp vannet

Du tar deretter ut kontakten og holder døren åpen. Nederst i fryseren / fryseskapet setter du en balje eller en kum for å fange opp alt vannet som etter hvert kommer ned. Det er også smart å legge en håndduk eller kluter på gulvet foran skapet for å unngå at vannet kommer utover gulvet.

3. Ikke ødelegg fryseskapet / fryseren

For å få avrimingen til å gå raskere kan du sette inn kokekar eller bøtte med kokende vann i skapet før du begynner. Du kan også bruke varmluften fra en hårføner, men du må være forsiktig. Temperaturen på fønvinden er høy og det skal veldig lite til for å skade plastikkveggene inne i skapet. De deformeres veldig raskt med varme. Du må heller ikke sette varmluft direkte på kjøleelementene, disse skades veldig lett.

Ikke bank på isen. Ikke bruk spisse objekt / verktøy til å skrape vekk is og rim. Det skal veldig lite til før du skader kjøleelementene. Bruk heller ikke kjemikalier, for eksempel mot frost. Disse inneholder stoffer som ikke har noe i en plass for oppbevaring av mat å gjøre.

4. Ta en grundig vask

Når isen er smeltet tar du en skikkelig rengjøring. Bruk et mildt vaskemiddel og myke kluter. Unngå sterke vaskekjemikalier, sprayer og skrubbemidler. Veggene i skapet er av relativt myk plast og tar fort skade. Tørk grundig slik at alt er tørt før du setter i kontakten. Før du setter inn varene skal fryseboksen /fryseskapet ha riktig temperatur.

Auto avriming

De fleste frysere på markedet i dag har automatisk avriming. De enkelte produsentene har ulike løsninger for hvordan avrimingen skjer. Noen lar sensorer som måler rim og frost bestemme når avriming skal igangsettes. Andre starter prosessen hver dag. Avrimingen skjer ved hjelp av et varmeelement inne i fryseren. Dette aktiveres i en kort periode (kjøleelementet slås av) slik at det som er av rim smelter. Hele prosessen har ingen betydning for varene. Og husk, du slipper ikke unna rengjøring av skapet selv det har automatisk avriming.

Hva skal du gjøre med fryseren ved strømbrudd?

Går strømmen stiger temperaturen i fryseren. Hvor raskt den stiger avhenger av forhold som temperaturen i rommet, hvor full fryseren er (en full fryser holder seg kald lengre) og hvordan type fryser du har. En tommelfingerregel er at varer strømbruddet mer enn 5 til 6 timer må du ta affære for å ta vare på varene.

Hva om det er strømbrudd når du er borte?

Det viktigste er hvor lenge strømmen har vært borte. Dette gjelder spesielt for frysere som står på hytter hvor det ikke er samme oppfølging og beredskap som i byene. Det finnes ustyr som varsler deg via mobil ved strømbrudd, det kan være en smart investering. Også med tanke på gjenfrysning av rør osv.

Hva gjør du ved lengre strømbrudd?

Blir strømmen borte mange timer er det smarteste du kan gjøre å isolere fryseren. Det gjør du ved å dekke godt til med tepper og pledd, aviser og annet som isolerer (ikke åpne lokket!). Husk å trekke ut kontakten før du isolerer og reduser temperaturen i rommet.

Hva om maten har tinet?

Du kan ikke fryse ned matvarer to ganger. Er maten helt tint kan du altså ikke legge den i fryseren igjen. Du kan berge det ved å tilberede maten med varme, og deretter fryse ned. Er de kun tint halvveis er det ikke noe problem å fryse ned igjen.

Hvordan fryser du ned mat på best mulig måte?

Rask nedfrysning

Når du legger en matvare, kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker, i fryseren dannes det iskrystaller gjennom at fuktighet trekkes ut av maten. Dette skjer under nedfrysingen. Er det mange og store iskrystaller i maten når den tiner vil det forsvinne mye fuktighet og maten blir tørrere og mister mye saftighet. Derfor er det viktig at nedfrysingen skjer raskt slik at det dannes færreste mulig iskrystaller. Å velge en fryser med hurtignedfrysing er derfor smart.

Unngå luft i emballasjen

Når du pakker inn matvarene for oppbevaring i fryseren skal du unngå at det er mye luft inne i emballasjen og rundt maten. Mye luft stimulerer oksideringsprosessen og fører til rimdannelse på maten. Det beste er om du legger maten i plastposer i stedet for bokser. Det beste er fryseposer. Husk at ikke all emballasje egner seg til frysing.

Spre matvarene i fryseren under nedfrysingen

Ikke legg matvarene som skal fryses tett sammen. Spre du rundt i fryseren. Da går prosessen raskere og maten tar mindre skade. Det kan også være en idè å ikke fryse store stykker. Dersom det er naturlig kan du for eksempel dele opp kjøttstykkene i mindre deler.

Bruk fryserens innfrysingsfunksjon (om den har dette). Husk også at mat ikke kan/bør fryses to ganger.

Hvor lenge kan mat oppbevares i fryseren?

Mat brytes ned også i dypfryst tilstand, det tar bare lenger tid. Bakterier vil aldri bli et problem sp lenge temperaturen er under minus 10 grader. Problemet oppstår etter hvert på smak, lukt og selve konsistensen.

Kjøttprodukter:

  • Svinekjøtt, magert: 6 mnd.
  • Pølser: 2-3 mnd.
  • Røkt kjøtt: 5-6 mnd.
  • Kylling: 8-9 mnd.
  • Kjøttdeig: 2-3 mnd.
  • Storfekjøtt: 10 mnd.
  • Lammekjøtt: 10 mnd.

Fiskeprodukter:

  • Fiskefarse: 1-2 mnd.
  • Mager fisk: 3-5 mnd.
  • Fet fisk: 2-3 mnd.
  • Røkt fisk: 3-4 uker.
  • Frukt og grønnsaker:
  • Grønnsaker: 6-12 mnd.
  • Frukt: 10-12 mnd.

Sture Bjørseth

Follow by Email
Facebook
Google+
https://www.testtips.no/kjol-frys/fryseboks-fryseskap-kjopeguide">
Twitter

Du liker gjerne...